Fra ord til handling

Måtte bare blogge et lite stykke til i kveld. Det dedikeres til de to som har sagt at det er godt å lese bloggen min i denne tiden som har vært. Dere vet hvem dere er.

Bloggen er min måte å takle det på. Her får jeg det ut. Klarer ikke stenge det inne og klarer ikke alltid sitte i en samtale å snakke om det heller. Ingen andre føler det som meg har jeg tenkt. Men etter jeg har innrømt på bloggen at jeg sliter med søvn og mareritt er det flere som betror meg det samme.

Jeg syns egentlig det er godt. For på mandag, da en ny dokumentar var på tv måtte jeg sove hos mamma. Jeg sov som en stein. Også tenker jeg oppi alt: "du tør ikke sove alene, men ordfører det vil du bli".

Men det fins ingen rett måte å takle dette på. Det fortalte Hege, mammaen til min kjære Per Anders, til meg i dag. Hun har så rett. Ingen gal eller riktig måte. Det er din måte. Og den virker uansett. Det viktigste er at du får det ut.

I kveld merket jeg et fantastisk fellesskap. Noen sa det i lunsjen på jobb. At vi omtaler hverandre som AUFere. Ikke ungdommer. Og det fellesskapet er det jeg lever for i politikken. De klemmene, de smilene og den forståelsen jeg møtte i kveld er mitt tegn på at vi ikke bare snakker tomme ord. Vi gir dem handling.

Det har vært godt i nærmiljøet også. Mange sier de har tenkt på meg i sommer. Det føles godt. Det viser meg at fellesskapet jeg tror på, det er der ute. Det gjør det lettere å løfte ord til handling.