Sky full of lighters

Den siste uka har jeg prøvd å distansere meg fra alt som har skjedd den siste tiden. Jeg har hatt søvnproblemer og vært redd når mørket senker seg. Mørkredd i en alder av 26 år. Flott.

Det er liten tvil om at det som har skjedd har satt sine spor hos flere. Jeg har aldri fått så mye omtanke og klemmer som de siste ukene. Men det begynner å avta. Livene går sin gang. Ikke det at det noen gang vil bli det samme. Men vi begynner å smile igjen. Le. Ha håp. Og mange får en kampånd og styrke ut av det som har skjedd.

Min måte å takle det på har å se mindre på TV, nyheter, nettaviser. Lese mindre grusomme historier fra de som har overlevd. I går klarte jeg ikke la være og så på ulike videoer om hendelsen som er lagt ut på youtube. I natt drømte jeg at jeg var på Utøya og måtte rømme fra terroristen.

Denne uka er det utallige begravelser. Vi skal hedre dem som aldri kom tilbake. Jeg håper at når frykten slipper taket så vil vi alle gjøre det vi har lyst til: kjempe videre for de verdiene de trodde på.

Nå for tiden finner jeg trøst i ordene til Bruno Mars i sangen "Sky full of lighters":




"You and I know what it's like to be kicked down. Forced to fight. But tonight, we're allright. So hold up your lights. Let it shine."




Hvil i fred, kamerater. Det dere trodde på skal for alltid leve videre..